Ankomstdagen altså resten av fredagen ble brukt til å bli kjent med plassen og bli komfortable sammen med gruppen. Handle inn matvarer til lunsj, middager og frokoster ettersom vi hadde alle hver sin leilighet med kjøkken osv. Jeg sov på rom med Clara (som jeg ble veldig god venninne med iløpet av uka så det var kjempekjekt!) og Kaisu, som kommer fra Finland som går på samme skolen som meg.
Første dagen var vi i Sunshine Village for å stå på ski, utrolig utsikt over alt, hadde en flott sol hele dagen og ikke alt for kaldt, fjellet var det fjellet som jeg likte minst av de tre vi besøkte men det var helt utrolig uansett i forhold til de fjellene jeg har stått på ski i iløpet av denne sesongen.Berthou og Gab er dritfornøyde over å endelig være der, etter 3 måneders nedtelling !
Visste ikke at eg ble tatt bilde av men det ble jo et bra bilde der eg står å nyte solen og utsikten over The Rockies!
Me måtte alltid ver minst 3 stykker sammen i tilfelle noe skulle skje, men av å til var med mange flere og de aller fleste gangene var det bare meg og Clara siden me fikk lov av de ansvarlige som var med etter at de hadde vurdert kompetansenivået vårt på ski.uansett, å ver på et fjell, som du ikje ein gang har tid til å prøve alle nedfartene, når der e rundt 150 nedfarter per fjell så begynne med å få en liten ide om koss stort det e!
Lake Louise, det største fjellet av alle i Rocky Mountains, det va heilt utrolig kor mange forskjellige nedfarter man kunne finna på ett fjell. Det tok i gjennomsnitt 20 minutt å komme seg ned igjen til basen når man tok Gondolaen opp. så det var herlig og slippe det der med å sitte i heisen hele tiden.
På Lake Louise så fant meg og 6 andre ut at me hadde lyst å prøve å gå opp med skiene på ryggen til en topp som var lovig, men ikke anbefalt. Me tok alle heisene som var mulige for å minske gåturen så mye som mulig, så med begynte å gå på 2,373m . Etter en gåtur på ca 1time og 15 min hadde med nådd toppen som lå på 2,714m. Turen var tung, med ikke masse luft ettersom med var så høyt over havet, men også siden me bar på ski, solen var varm og med bare stigning hele tiden så er du ganske utmattet når du er oppe. Å stå på ski ned igjen tok da faktiskt ikke mer enn 5 minutter, i bare puddersnø, med fare for snøskred og bare bratte skråninger og med en utsikt som var utmattende av å se på så var det verdt den lange og tunge gåturen! litt av en opplevelse, og gjett om vi sov godt i bussen på vei tilbake til hotellet!
Dagen etter var det Kicking Horse, som da ligger enda to timer fra hotellet, og over i den neste provinsen British Colombia. Nok en gang, en utrolig utsikt med fjell i alle synsvinkler og følelsen av å stå på verdens tak, med solen skinnende og 5 grader så var dette en perfekt dag! Vi så grizzlybjørnens ''eiendom'' ettersom det er en Grizzlybjørn som bor der, men den sov jo da altså når vi var på besøk, ellers så så vi alle fotsporene fra Gondolaen som svevde over området. Nok en gang fant vi ut at vi skulle prøve en annen nedfart, som ikke var anbefalt men som var satt opp på en liste over ekstreme ting som må prøves, så HERE WE COME. Bildet ovenfor er et lite stykke av begynnelsen på gåturen for å komme frem til løypa eller bedre kallt, skråningen med nesten 90 %helling. uansett Helt RÅTT!
Turen opp dit tok vell ikke mer enn ca 15 minutt ettersom at det er lget en skiheis som er ment til å føre oss over til en annen mye lettere løype men vi valgte å stoppe her. Her er det like høyt som alle andre Alpefjell, men denne løypa er spesielt kjent for sin hellning på nesten 90 % som varer i ca 94 meter. altså en fjellvegg med herlig snø men også farlige steiner, som kan gjøre vondt!
Må jo ha flott utsikt mens man drikker vann og svetten renner!
Velkommen til The Whitewall! I begynnelsen må du over en liten skråning, som blir som ett hopp utfor før du kan begynne å ta kontrollen for å føre deg nedover mot en liten slette hvor du ser disse tre personene på bildet befinner seg. Vi var altså da skikkelig heldige , ingen skada den første gangen, den andre gangen var det en som ikke klarte å få kontroll på nedfarten etter hoppet man må gjøre for å begynne, da han mistet den ene skien, og rullet kråke nedover hele veggen, hvor man i midten finner en samling av stein som blir til ett utforstup hvor man da lander på snø etterpå men når man lander på rygg, nakke og hode så går det som Laurence... etter 94 meter rullende nedover så lå han urørlig stille, alle sammen av oss 7 som var dere var sikre på om at viss han var i live hadde han i det minste brukket noe kraftig i rygg og nakke. da vi var kommet oss ned til han og klarte å få han til å snakke, fikk beveget han og sjekket at han var i stand til å holde seg våken, sjekket vi alle former for sjekker vi kan, han sa han hadde vondt over alt, men at han følte seg i form til å fortsette ned til basen og avslutte dagen der. Han var skikkelig skamslått i hele kroppen men ingen tegn til ytterlige skader- inntil neste dag, fridagen vår. Om kvelden var vi alle sammen på restaurant, da han ikke klarte spise, han kastet opp sånn plutselig, hadde hukommelsestap og hadde vanskeligheter med å se til tider. Han reiste til sykehuset med en av de vokne, som ble der i noen timer. neste morgning ble han sendt hjem til Montréal for testene viste at han var skamslått og ikke kom til å kunne stå på ski mer i løpet av sesongen. Nå er formen hans bedre, han er over hukommelsestapene og han mister ikke synet,men er fortsatt kvalm og har vondt overalt. Han kommer til å bli bedre, og skal på skolen til neste uke så vi er alle sammen lettet over det, det viktigste vi lærte på denne turen var at Hjelmen reddet livet hans, hadde han ikke hatt den hadde han knust skallen da han datt utfor stupet... så kjære venner og familie, HUSK HJELM, eg har ingen å miste !For å oppsummere etter den episoden, så gikk det over, folk ble litt mer forsiktige, alle hadde fått et lite skrekk i seg, me koste oss og nøt dagene uansett, med hjelmen godt festa på hodet!
alt i alt så var turen utrolig kjekk, eg har blitt bedre kjent med mange venner og de har blitt bedre kjent med meg! har masse planer fremover, og det e allerede travelt! Glede meg masse til å komma hjem, for eg savne alle sammen, men på samme tid så har eg ikke lyst å reise fra her... det komme til å bli vanskelig! HELDIGVIS så ska eg bort igjen :-)
Ja, sånn foresten så e der bare 30 dager igjen til min 18 årsdag nå, så det blir bra, ehåpe tiden komme til å gå fort frem til det, men på ein annen måte ikke også, alt blir jo mye dyrere når du e 18 også fungere det ikke å bestilla barnebillett på bussen siden den e halv pris. hehe, men livet går sin gang, og sånn e det så eg fikse nok det og !
Nå e det loppekassen, den lengte itte meg og eg itte den, God Natt , glad i dåkker !
Habbi !
